Øynene våre: vinduer mot verden

Øynene våre fungerer som et kamera, hvor bestanddelene samarbeider perfekt. Dette er gode nyheter ettersom synet er vår viktigste sans.

 

For de aller fleste er det en selvfølge: Du åpner øynene og ser deg om i verden. Når vekkerklokken ringer, ser du de røde tallene, fargen på dynetrekket og pyjamasen, de grønne bladene på treet utenfor vinduet og nabohuset, som sikkert kunne trengt et nytt lag med maling. Synet forsyner oss med 80 % av alle inntrykkene fra omgivelsene våre.

Det gjennomsnittlige menneskelige øye har en diameter på 24 mm. og veier omtrent 7,5 gr. Det består av 6 gr. vann og 1,5 gr. cellevev. Det er lave ”materialkostnader” for et så avansert og levende kamera. Vi forstår fortsatt ikke alt ned til minste detalj om nøyaktig hvordan de to marmoraktige organene klarer å projisere et så perfekt bilde av verden i vår bevissthet.

Synet forsyner oss med 80 % av alle inntrykkene fra våre omgivelser.

De grunnleggende funksjonene har blitt forklart. På samme måte som et kamera har øynene har sitt eget optiske system. De viktigste komponentene i øyet er:

 

  • Hornhinnen
  • Sclera
  • Iris og pupillen
  • Bakre og fremre kammer
  • Øyets linse
  • Ciliærmuskelen
  • Glasslegemet (corpus vitreum)
  • Netthinnen (Retina)
  • Årehinnen (chorioidea)
  • Synsnerven (nervis opticus)
  • Fovea (fovea centralis)

 

Detaljert beskrivelse av hvordan øyets optikk fungerer

Enten du leser siste moteblad eller ser en spennende fotballkamp på TV - lysstrålene som reflekteres fra bladet eller overføres fra fjernsynsskjermen trenger inn i øynene våre. Det første de treffer er hornhinnen. Den er synlig og åpenbar fra utsiden og må håndtere støv fra gaten og forurensende gasser.

Etter hornhinnen, trenger lysstrålene gjennom fremre øyekammer og pupillen i iris. På tysk kalles iris "Regenbogenhaut" (regnbuehinnen) for sin vakre farge. Iris, sett fra utsiden, bestemmer øyenfargen. Et mørkt øye har mange pigmenter, et lyst øye har færre farger.

Fremre kammer av øyet er fylt med en væske som kalles kammervann. Hornhinnene og linsene i øynene våre får sin næring fra de tre kubikkcentimeterne av denne væsken som produseres daglig. Et avansert ventilasjonssystem sikrer at væske som ikke lenger trengs kan utskiftes kontinuerlig.

Øyets iris fungerer på mange måter som blenderåpningen på et kamera. Den utvider eller reduserer pupillen. Den kan dermed nøyaktig regulere hvor mange lysstråler som når øyet. Den kan utvide eller trekke seg sammen avhengig av lysstyrken. Ved ekstremt høy lysstyrke kan den redusere åpningen ned til 1,5 mm. På en mørk natt, kan den utvides til 8 mm.

Hvordan fungerer synet egentlig?

Hvordan fungerer synet egentlig?

Lysstrålene trenger så videre, helt til inn til linsen i øyet. Den har en diameter på rundt 9 mm og er 4 mm tykk. Den holdes fast av den såkalte ciliærmuskelen. Den kan sammenlignes med zoom-funksjonen til et kamera. Når du ser på noe langt borte, er muskelen relativt avslappet. Men når du ser på armbåndsuret ditt strammer muskelen seg. Det gjør at linsen blir buet og brytningen av lysstrålene øker. Denne brytningen måles i måleenheten diopter. Nære gjenstander kan gjengis meget skarpt ved hjelp av den buede linsen. Eksperter kaller denne prosessen akkommodasjon. Evnen til å akkomodere er spesielt sterk når man er ung. En tolvåring med friske øyne kan se skarpt en gjenstand på en avstand på 8 cm.

 

For en i førtiårene er denne avstanden 17 cm, og for en person i syttiårsalderen er avstanden ca. én meter. Viste du at: 95 prosent av vår evne til å se skarpt er konsentrert om et lite punkt på netthinnen. Dette knappenålshodet med en diameter på kun 2 mm. kalles makula eller ”den gule flekken”. I fovea - ekspertene kaller dette den sentrale makula - er antallet tapper, som er ansvarlige for fargesyn, svært høy. Vår skarpeste synsevne er derfor plassert på netthinnen vår.

 

I tillegg til tappene på netthinnen vår, har vi også behov for staver som hjelper oss å se under dårlige lysforhold og om natten. Glasslegemet fyller den bakre delen av øyet og består av en gelelignende substans. Den beskytter og støtter netthinnen og øynene. Den har en elastisk struktur og fungerer som en støtdemper dersom noe plutselig skulle presse mot øyeeplet.

Og hva skjer på netthinnen?

Til slutt treffer lyset netthinnen. De viktigste komponentene i netthinnen er de ovennevnte stavene og tappene. De er fotoreseptorer, og alle mennesker har i underkant av 130 millioner av dem.

De to reseptortypene har svært ulike oppgaver: Over 120 millioner staver produserer lyse og mørke kontraster, samt gråtoner. De syv millioner tappene gir oss alle de vakre fargene i verden – men bare når de får rikelig med lys. Alle katter er fremdeles grå i mørket.

Vi mennesker og de fleste primater har tre forskjellige typer av tapper. Det er derfor vi kan skille mellom rødt, grønt og blått. Disse er kjent som primærfargene, og mange andre farger kan lages fra dem. Vi mennesker kan se elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 380 og 780 nm som lys. For eksempel: En bølgelengde mellom 650 og 700 nm. utløser signalet "rød."

Synsnerven starter bak øyet og strekker seg til synssenteret i hjernen. Det er dit synsinformasjonen videresendes fra netthinnen. Synssenteret er plassert på baksiden av hodet, der informasjonen behandles. Et omvendt bilde skapes der, og hjernen – eller korteks for å være mer presis – snur det. Selve synsprosessen forekommer derfor ikke i øyet - det er i hjernen vår at fremvisningen egentlig finner sted.

Vi bruker informasjonskapsler på denne nettsiden. Informasjonskapsler er små tekstfiler som nettstedet lagrer på din datamaskin. Informasjonskapsler er svært utbredt og hjelper å optimalisere fremstillingen av og forbedre nettsider. Ved å bruke våre sider samtykker du i dette. mer