Back To Top

Søk etter Relaxed Vision Centre og i.Scription Partnere

Kategori

Optisk ekspertise fra mikro til makro

ZEISS-innovasjoner finnes i alt fra mikroskoper til spesialtilpassede brilleglass

Carl Zeiss har vært aktiv innen forskning om samspillet mellom optikk og det levende menneskelige øyet i 160 år. Selskapet har vært en pionèr på praktisk talt alle optiske områder. Carl Zeiss' forskning har gitt verden mange oppfinnelser og innovasjoner som er med på å utvikle og forbedre våre kunnskaper innen mikroskopi, romteknologi  og kameraoptikk Carl Zeiss' grad av ”Ultra Vision”-kompetanse i visuell optikk er fortsatt ubeseiret. Dersom du bruker briller eller kontaktlinser, kan du nyte alle fordelene av korrigert syn takket være denne kompetansen.

Øye og brille kombinert i et optisk system

For mer en 700 siden oppdaget man en måte å forbedre det menneskelige syn med et visuelt hjelpemiddel.

For mer en 700 siden oppdaget man en måte å forbedre det menneskelige syn med et visuelt hjelpemiddel.

Samspillet mellom øynene og brillen er meget kompleks. På grunn av opparbeidet ekspertise har Carl Zeiss-forskningen det som trengs for å tenke nytt. Vi driver med mye mer enn brilleglass. Vårt mål er å gi pasienter perfekt, krystallklart syn ved å opprette en optimal dialog mellom øyet og det visuelle hjelpemiddelet – brilleglasset.

 

Perfekt syn er et resultat av det harmoniske samspillet mellom høyt utviklede, optiske systemer og naturen selv.

Det hele begynte med mikroskopet - i 1847

I september, 1847, startet Carl Zeiss (hvis egentlige navn var Carl Zeiß) å produsere enkle mikroskoper som hovedsakelig ble brukt i forberedende prosesser. På den tiden jobbet han i sitt nye verksted i Wagnergasse 32 i den tyske byen Jena.

Selv i de gode gamle dagene, var Zeiss-produserte instrumenter regnet som bedre enn de som ble laget av andre. Imponerende nok solgte det nystartede selskapet 23 av disse forberedelsesmikroskopene i det første året. I løpet av de neste årene ble forbedringer i disse modellene konstant implementert.

Dette var en utrolig prestasjon med tanke på at alle disse enhetene ble fremstilt i en prosess av prøving og feiling, heller enn på vitenskapelig grunnlag. Dette kan være vanskelig å tro, men det er et faktum, og det var også nødvendig. Selvfølgelig var det en svært tidkrevende og kostbar metode.

En annen faktor man ikke må glemme, er at den generelle kvaliteten på tidlige mikroskoper var ganske enkel, og bildet de produserte var uskarpt. Carl Zeiss forventet seg mer fra sine produkter og oppdaget tidlig – da mekanisering og tidlig industriell produksjon begynte å bli mer utbredt – at det var viktig å kombinere vitenskap og produksjon for å kunne produsere avanserte verktøy på en effektiv måte.

I 1866, med det for øye å utvikle bedre mikroskopiske linser, kontaktet han lege og matematiker dr. philos. Ernst Abbé, som var 26 år gammel på den tiden og underviste ved universitetet i Jena. Dette var etter at det tusende mikroskopet hadde blitt laget av Zeiss' verksted.

Samarbeidet mellom disse to geniale foregangsmennene utviklet en da utenkelig teknologi i løpet av årene som fulgte. Basert på diffraksjonsteori (bølgeoptikk), utviklet Abbé en ny teori om utviklingen av bildet i mikroskopien. Avhandlingen hans ble publisert i 1873. Abbé brukte sin teori til å beregne parametrene for de nye mikroskopiske linsene.

Det var Abbé som baserte linseproduksjon på et fullstendig vitenskapelig grunnlag, noe han gjorde ved å utvikle måleinstrumenter som ble avgjørende for produksjonen av linser av konsekvent høy kvalitet.

Fra sitt tidligere arbeid var Abbé klar over at mikroskopiske linser bare kunne perfeksjoneres og benyttes til sitt fulle potensial dersom nye typer glass ble brukt. For å oppnå dette, inviterte han glasskjemikeren Otto Schott å komme til Jena i 1882. Zeiss og Abbé ble partnere i det nyopprettede glasslaboratoriet Schott & Genossen i 1884. Opprettelsen av denne bedriften markerte også starten på moderne, avansert optikk.

Mange Nobelprisvinnerne bruker ZEISS produkter

Robert Koch, Nobelprisen i medisin i 1905.

Robert Koch, Nobelprisen i medisin i 1905.
Koch er regnet som grunnleggeren av moderne bakteriologi. Som en landsens lege oppdaget han tuberkulosebakterien og koleraviruset i 1880. "Flere av mine prestasjoner var bare mulig takket være et utmerket mikroskop," fastslo Koch i et brev til Zeiss. I 1904 ble han gitt homogenimmersjonslinse nr. et tusen som gave.

Richard Zsigmondy, Nobelprisen i kjemi i 1925.

Richard Zsigmondy, Nobelprisen i kjemi i 1925.
Denne Göttingen-baserte professoren utførte banebrytende arbeid innen kolloidkjemi. Han oppfant ultramikroskopet i 1903, membranfilteret i 1918 og det ultratynne filteret i 1922. Ultramikroskopi (ifølge Siedentopf / Zsigmondy) gjør små partikler synlige hvis deres lineære utvidelser er under oppløsningsgrensen.

Frits Zernike, Nobelprisen i fysikk i 1953.

Frits Zernike, Nobelprisen i fysikk i 1953.
I 1930, mens han holdt på med eksperimenter om refleksjonsgriller, oppdaget den nederlandske fysikeren Zernike at han kunne observere frekvensnivået til den enkelte lysstråle. Han bestemte seg for å prøve å overføre denne oppdagelsen til mikroskopet. I samarbeid med Zeiss utviklet han det første fasekontrasterende mikroskopet. Prototypen var ferdig i 1936. Det gjør at forskere nå kan studere levende celler uten å skade dem med kjemiske fargestoffer.

Manfred Eigen, Nobelprisen i kjemi i 1967.

Manfred Eigen, Nobelprisen i kjemi i 1967.
En biofysiker og grunnlegger av Max-Planck-Institut für Bio-Fysikalsk kjemi i Göttingen. Eigen utviklet en enkel molekylær godkjenningsprosess. I samarbeid med sin svenske kollega Rudolf Riegler og med selskapene EVOTEC og Carl Zeiss, produserte han det første kommersielt tilgjengelige fluorescensspektrometeret, ConfoCor, i 1995.

Erwin Neher, Nobelprisen i medisin i 1991.

Erwin Neher, Nobelprisen i medisin i 1991.
Ved Max-Planck-instituttet i Göttingen oppdaget Erwin Neher og Bert Sakmann de grunnleggende mekanismene for cellekommunikasjon. Prosessen omfattet også elektrofysiologiske eksperimenter på ionekanaler med ”patch-clamp”-teknikken.

Bert Sakmann, Nobelprisen i medisin i 1991.

Bert Sakmann, Nobelprisen i medisin i 1991.
For den visuelle kontrollen ved utførelsen av de ovennevnte eksperimentene måtte de to forskerne kunne stole på bilder som viser overlegen kontrast og med høy optisk oppløsning. De brukte flere spesialutviklede, stående mikroskoper – som alle ble levert av Carl Zeiss.

Nå skriver vi fremtidens historie

Grensene har blitt åpnet opp og er i ferd med å forsvinne. Nye dimensjoner begynner å dukke opp – dimensjoner som ville vært utenkelige for bare noen få år siden. De teknologiske mulighetene til ultramoderne mikroskopi er fortsatt enorme, og mye er ennå ugjort. Telemikroskopi over hele verden, digital kommunikasjon med lysets hastighet. Tredimensjonale bildeserier med høyoppløsning, enestående kontrast i sanntid...

Carl Zeiss kan skille originale Van Gogh-malerier fra etterligninger

Vincent Van Goghs malerier håver inn utrolige summer på gallerier og auksjoner i vår tid – priser kunstneren ikke kunne ha drømt om i sin egen levetid. Etter å ha tilbrakt tid i Antwerpen og Paris, malte den berømte kunstneren 187 bilder i den lille Provence-byen Arles i en periode på bare 16 måneder. Denne kreative fasen er preget av de karakteristiske blå og gule fargene som kjennetegner Sør-Frankrike, og som vises i alle disse maleriene. Noen mennesker mener at Van Gogh muligens ikke malte alle bildene som er sagt å være malt av ham i denne epoken.


Et forskningsprosjekt har blitt startet for å fastslå dette empirisk. Carl Zeiss-ansatte ser på autentisiteten av disse maleriene i samarbeid med Van Gogh Museum Amsterdam og Shell Oil Corporation.


Maleriets mikrostrukturer, pigmenter og grunning viser hvilken artist som har laget disse maleriene. Forskere bruker et Carl Zeiss  transmisjonselektronmikroskop (TEM) for å analysere ultratynne bruddstykker av løsnede malingspartikler. Resultatene kan gjøre et forfalsket Van Gogh-maleri verdiløst i løpet av få minutter.

Hvordan fungerer denne prosessen? Et ionestråle skjærer mikroskopiske biter fra materialet i form av tverrsnitt. Disse plasseres under TEM maskinen og prøven kan så undersøkes ved hjelp av en spesiell analytisk prosess som avgjør den nøyaktige sammensetningen av materialet i prøven.

Hva fant forskerne? Van Gogh foretrakk å bruke hvit, blybasert pigmentbase blandet med pergamenthvitt. TEM analysen gjør det mulig å gjenkjenne enkelte materielle preferanser og maleteknikker tilhørende en kunstner 120 år etter at maleriet stod ferdig.

 

 

Vi bruker informasjonskapsler på denne nettsiden. Informasjonskapsler er små tekstfiler som nettstedet lagrer på din datamaskin. Informasjonskapsler er svært utbredt og hjelper å optimalisere fremstillingen av og forbedre nettsider. Ved å bruke våre sider samtykker du i dette. mer

OK