Forståelse for synet

Kirurgi i stedet for briller?

Du får godt syn igjen uten briller - det er det laserkirurgien lover. Men vær på vakt: Fremgangsmåten innebærer en viss risiko

12 mars 2019
  • Kirurgi i stedet for briller?

Mange mennesker som lider av synsproblemer blir meget interesserte når de hører reklame som beskriver øyekirurgi med laser som helt risikofritt. For pasienter med syn som er så dårlig at de bare kan gjenkjenne sine omgivelser ved hjelp av briller eller kontaktlinser, høres et slikt tilbud særdeles fristende ut. Det er imidlertid viktig å huske at en slik operasjon bare bør utføres på sunt og friskt vev. Det er en risiko for at pasienter kan få permanente skader.

Det høres så enkelt ut: Laserprosessen tar bare kun 30 sekunder, den er visstnok helt smertefri og på samme dag kan pasienten se skarpt igjen. I over 20 år har leger vært i stand til å gravere den optiske refraksjonsstyrken direkte på hornhinnen ved hjelp av raskt pulserende laserstråler. Hvis alt går bra vil ikke pasienten trenge brillene sine lenger. Det er når alt går helt perfekt - men laserkirurgi er ikke fullstendig risikofritt.

Det finnes visse grunnleggende fakta som pasienter som planlegger okulær laserkirurgi bør være klar over:

  • Det egner seg ikke for personer under 21 år, fordi øyets vekst ennå ikke er fullført,
  • Det egner seg ikke for refraksjonsfeil som er større enn 20 %,
  • Det kan ikke brukes på tårekanalforstyrrelser av hornhinneoverflaten på grunn av utilstrekkelig tårefilm,
  • Det kan heller ikke benyttes av pasienter med øyesykdommer slik som virusrelaterte hornhinnebetennelse,
  • Det egner seg ikke for pasienter med grå stær, fordi tilstanden krever konvensjonell kirurgi først. Dersom pasienten plages av tåket hornhinne, må denne erstattes med en kunstig linse. Den store fordelen: Pasienten behøver vanligvis ikke å bruke briller etter operasjonen,
  • Det egner seg ikke for gravide, fordi refraksjonsfeil kan være ustabile i svangerskapets ni måneder,
  • Du bør ikke ta operasjonen hvis du lider av generelle sykdommer som for eksempel revmatisme, nedsatt sårheling, metabolske sykdommer, monoftalmi,
  • Det bør ikke brukes ved svært alvorlig refraksjonsfeil (mer enn -6,00 dioptrier eller mer enn +4,00 dioptrier)

Komplikasjoner som kan oppstå som et resultat av laserkirurgi

Når du hører på de store løftene øyeklinikker som bruker laser noen ganger fremsetter, vil du kanskje ikke tro at laseroperasjon kan medføre mange komplikasjoner. Faktisk kan en forstyrrende følsomhet overfor blending eller redusert evne til å se i mørket være noen av konsekvensene av inngrepet. Lysende gjenstander kan oppleves som ekstremt skjærende, og sterke lyskilder som fyrverkeri kan omgis av stråler.

En tåkeeffekt kan også oppstå, hvor en korona vises rundt lyskilder først og fremst om natten. Et annet symptom er såkalt "ghosting", der det ser ut som et spøkelse vises ved siden av et klart bilde, noe som oppleves som en forskjøvet skygge. I mange tilfeller er disse skadene på øyet umulig å reparere.

Rundt 40 prosent av de som har gjennomgått laserkirurgi lider også av midlertidig eller permanent tørrhet i øynene. En annen ting å huske på: Jo mer alvorlig graden av nærsynthet, desto mer av hornhinnen må laseren trenge igjennom. Det er ingen som i dag vet hva de langsiktige konsekvensene av denne prosedyren, som resulterer i en mye tynnere hornhinne, vil være.

Et liv uten briller?

Ingen tvil: Lasermetoder er betydelig forbedret over de siste 20 årene. Likevel, håpet om å kunne leve uten briller blir ikke alltid oppfylt. Refraksjonskorrigerende øyekirurgi kan ikke oppnå fullstendig korreksjon med null dioptrier, noe som er mulig ved hjelp av briller.

En annen forbedring som kun kan oppnås med briller eller kontaktlinser er evnen til å tilpasse seg forskjellige situasjoner. Pasienter bør huske på at briller for langsynthet er mulig i alderen fra fylte 40 til 45 år. Personer som lider av denne typen synshemming og har gjennomgått laserkirurgi vil fortsatt trenge lesebriller.

Videre er ikke refraksjonsfeil en stabil tilstand. Den kan endre seg over en periode på flere år og gjør nettopp det i tre prosent av alle tilfeller. Det er økt risiko, spesielt blant pasienter med høy refraksjonsfeil, at feilen kan forverres tre år etter at laserprosedyren har blitt utført. Videre kan hormonelle forstyrrelser og vevsykdommer bidra til å gjøre en person nærsynt igjen.

Hvordan laserkirurgi fungerer

Flere laserkirurgiske metoder er nå tilgjengelige. Laserkirurgi er den metoden som flest pasienter kjenner til og det er den som oftest utføres. Prosessen kan deles inn i tre ulike trinn:

  1. Snitt
    En tynn kappe (klaff, ca. 0,14 mm tykk) skjæres fra midten av hornhinnen med et automatisk mikroblad.
  2. Laser
    Klaffen foldes rundt seg selv. Laserstrålen brenner hornhinnevevet i den optiske sonen for nærsynthet, i periferien for langsynthet.
  3. Beskyttelse
    Til slutt foldes klaffen tilbake til i sin opprinnelige posisjon som en naturlig bandasje. Klaffen fester seg der, men vil ikke vokse permanent sammen igjen.

Del denne artikkelen