Forståelse for synet

Brillens historie

Fra dens opprinnelse som «lesesteiner» til livsstil-tilbehør

12 november 2021
  • Et par briller foran en bok

I følge eksperter er briller den femte viktigste oppfinnelsen etter at menneskeheten oppdaget ilden og fant opp det første hjulet. Grunnen: For første gang i menneskets historie kunne millioner av mennesker nyte godt syn til tross for synsproblemene deres. I dag tar vi dette for gitt, men i århundrer var det simpelthen ingen løsning for de som led av synssvekkelser – brillene var ikke oppfunnet enda. Det tok lang tid å utvikle de moderne brillene vi kjenner i dag. Denne prosessen krevde mye eksperimentering, og mange forskjellige typer briller kom og gikk. BEDRE SYN forteller brillens historie – fra begynnelsen som «lesesteiner» til deres omdannelse til ettersøkt livsstils- og motetilbehør.

Brillens oppfinnelse anses som et vesentlig skritt fremover for menneskets kulturelle historie: Plutselig kunne ikke bare personer som led av synssvekkelser utspille en aktiv rolle i dagliglivet, men også studere lengre, utvide kunnskapene deres og gi dem videre til andre. Den store romerske taleren Cicero (106–43 f.kr.) klagde over hvor vanskelig det var å få slaver til å lese tekst høyt. Eller den spesielle visuelle enheten skapt av keiser Nero (37-68 e.kr.): Han så hans elskede gladiatorkamper med en gjennomsiktig grønn sten i håp om at lyset ville friske opp øynene hans. Denne troen vedvarte til det 19. århundre. «Solbriller» fra den perioden hadde grønne glass som også ble brukt innendørs. Men når og hvor begynte faktisk oppfinnelsen av ekte synshjelpemidler?

Verdens første synshjelpemiddel

Verdens første synshjelpemiddel

Den arabiske vitenskapsmannen og astronomen Ibn al-Heitam (ca. 956–1040 e.kr) var den første som foreslo at glattede glass kunne hjelpe noen som led av synssvekkelser. Men denne ideen om å bruke deler av en glass-sfære for optisk forstørrelse ble først satt ut i praksis mange år senere. Hans «Bok om optikk» ble oversatt til latin i 1240 og fant oppmerksom leserskare i mange klostersamfunn. Det var her Ibn al-Hetiams ideer ble til virkelighet: I det 13. århundre utviklet italienske munker en halvsfærisk linse av bergkrystall og kvarts som, når den ble plassert over skrift, forstørret bokstavene! Denne «lesesteinen» var en velsignelse for mange eldre munker som led av presbyopi, og økte livskvaliteten deres betydelig. I denne perioden begynte det tyske ordet for briller (Brille) å brukes. Betegnelsen er kom fra beryll, navnet på bergkrystallen som ble polert ned til å danne de første linsene.

Brillens fødested

Brillens fødested

Mens lesesteiner hjalp folk med det daglige synet, var de fortsatt svært forskjellige fra briller slik vi kjenner de i dag. Det kom først med en oppfinnelse på de berømte Murano-glassverkene i det 13. århundre. Murano, en liten øy nord for Venezia, var lenge ansett som midtpunktet for glassproduksjon. Håndverkernes ekspertise ble ikke delt med utenomverdenen, formlene var topphemmelige og glassmakerne fikk ikke forlate øya. Det fantes en tid da de som ble tatt i å bryte disse reglene ble henrettet. I denne perioden var hele verdens øyne vendt mot Italia, fordi det hvite glasset som var nødvendig for å produsere synshjelpemidler bare ble produsert på Murano-glassverkene.

Mot slutten av det 13. århundret oppnådde glassmakerne for første gang et stort gjennombrudd, de slipet to konvekse linser, plasserte hver av disse i en trering med et skaft, og koblet disse sammen med en nagle. Og eureka: De første brillene var laget! Disse «naglebrillene» hadde ingen måte de kunne festes på brukerens hode på. Men de var det ypperste innen synskomfort. For å forbedre synet måtte brukeren bare holde det «doble glasset» foran øyene. Oppfinnelsen ble til og med udødeliggjort i en bygning i regionen. I 1352 malte Tomaso di Modena freskomaleriene i domkapittelet i det dominikanske klosteret i San Nicolo, Treviso; inkludert et leseglass og dobbelt-naglede briller. Til tross for glassmakernes innsats, var det ikke ikke mulig å holde glassproduksjonens mysterier hemmelig. For å sørge for at Venezia forble markedsleder i glassindustrien var det kun de som strengt fulgte glassmakernes bestemmelser som fikk laget «øyeglass» etter 1300. Over tid fant også klinkebrillene veien til Tyskland: Det eldste eksemplaret ble funnet i Wienhausen Abbey, i den nordre delen av landet.

Ettersom årene gikk, erstattet glassmakerne skaftet i klinkebrillene med en bue, og treinnfatningen med bly. Resultatet markerer et annet viktig steg innen synshjelpemidlenes utvikling: briller med brillestenger likt de vi kjenner i dag. Stadig mer varierte materialer ble tatt i bruk: På 1500-tallet begynte man å bruke lær, skilpaddeskjell, horn, ben fra hval, jern, sølv og bronse. Alt dette var materialer bare de rike hadde råd til.

Bifokale briller av typen som ble oppfunnet av Benjamin Franklin (ca. 1860). Optisk museum, Oberkochen

Briller i dag

Brillene vi ser og bruker i dag dukket opp på begynnelsen av 1700-tallet. Det største problemet med synshjelpemidler var tilpasningen: Enten ville de skli ned brukerens ansikt eller så kunne de bare holdes på plass med vanskelighet og mye irritasjon. En fordel ved «ørebriller» eller «brillestangbriller» i forhold til eldre modeller var at de hadde en nesebro og brillestenger for å holde brillene på plass ved hjelp av ørene. En metallring var ofte festet til enden av stengene slik at de var mer komfortable. De første eksemplene på disse brillene kom i London, og kan sees i en reklamebrosjyre fra den engelske optikeren Scarlett fra 1728. Folk tenkte også over hvordan de kunne forbedre briller i USA. Visste du at i 1748 lagde Benjamin Franklin bifokale linser, forgjengeren til dagens varifokale linser? Derfor er bifokale linser fortsatt kjent som «Franklin-briller».

Moderne «brillestangbriller» begynte å bli utbredt i 1850. Den grunnleggende utformingen har stort sett vært uendret over det siste halvannet århundre. Men brukerkomfort har forbedret seg over tid, med bedre utformede brillestenger og mer komfortable neseputer helt til de oppnådde anatomisk perfeksjon i begynnelsen av det 20. århundre.

1912: Punktal® gjorde det mulig for brukeren å se tydelig gjennom sidesynsområdene på brilleglasset.

På dette tidspunktet hadde kvaliteten på briller nådd et nytt toppunkt, og fortsatt kunne ZEISS gjøre store forbedringer på brilleglassene. «Du ser mye bedre med briller enn uten», var den dominerende oppfatningen i den generelle befolkningen. Men ZEISS stilte et viktig spørsmål: Er det mulig å forbedre en brukers syn enda mer ved å forbedre brilleglassene? I stedet for å fokusere på produkter som ville solgt bedre, begynte ZEISS å utvikle brilleglass for å hjelpe øyet på tvers av hele synsområdet i 1908. Teamet som ble ledet av den berømte optiske vitenskapsmannen Moritz von Rohr (1868–1940), og den svenske øyelegen og senere Nobelsprisvinneren Allvar Gullstrand (1862–1930), viet all deres oppmerksomhet mot brilleglass for pasienter med grå stær fordi det var de som hadde størst behov for bedre syn. Forskningen deres resulterte i Punktal®, de første brilleglassene med fokuspunktbilder og startet en revolusjon innen øyepleie som tok verden med storm i 1912. Punktal® gjorde det mulig for brukere å se klart når de så gjennom sidesynsområdet på brilleglasset. Før denne oppfinnelsen måtte brukere snu på hodet slik at objektet var i midten av brilleglasset hvis de ville se det tydelig. Denne bragden former fortsatt øyepleien den dag i dag. Nok en suksess fulgte i 1935: Med Perivist, skapte ZEISS verdens første innfatning som var tilpasset brukeren slik at den ikke skled ned. Med andre ord: ZEISS produserte de første moderne brillene. Før kunne bare runde optiske brilleglass brukes.  

Lær mer om de forskjellige typene brilleglass.

Briller i alle former og størrelser

Synshjelpemidler i alle former og størrelser ble utviklet i kjølvannet av lesesteinen. For eksempel: Monokkelen var et populært tilbehør blant velstående menn og kvinner i Tyskland og England fra og med 1727. Lorgnetten, et synshjelpemiddel du holdt foran øynene med et håndtak, fulgte i 1780. Nuremberg-brillene, som folk ikke så hengivent kalte «neseknusere», daterer også fra denne tiden. Dette var en elegant innfatning som bestod av en lang, enkelt ståltråd omviklet rundt brilleglassene. Selv om den var laget av relativt enkle materialer, var den ekstremt populær helt frem til 1800-tallet. Så endret moten seg, og folk valgte pincenez i stedet. «Stjernen» blant synshjelpemidler hadde to brilleglass koblet samme med en ståltråd montert i ringer som satt høyt på brukerens nese. Fra 1841 av var ikke noe annet design like betegnende for den velstående tyske middelklassen.

Klare brilleglass med filter for blått lys

Hva briller kan gjøre i dag

Fra presisjons varifokale brilleglass og spesialbrilleglass for den digitale verden, til kjørebriller eller brilleglass utviklet med tanke på linsebrukere: Målet vårt om å stadig forbedre folks syn har gitt mange innovative brilleglassdesigner og -løsninger siden Punktal®-brilleglassene.


Del denne artikkelen