Det menneskelige øye

Alt du trenger å vite om anatomien, strukturen og funksjonen til kroppens synssenter

Øyet er et av våre viktigste sanseorganer – nesten ingen andre organer er like komplekse. Det menneskelige øye er i stand til å absorbere, og umiddelbart behandle, mer enn ti millioner informasjonsdeler i sekundet. Men har du noen gang faktisk tenkt over hvordan øyet virker? Hvordan genereres bildene vi ser? Og hvilke deler av kroppen vår er involvert i denne innviklede prosessen? BEDRE SYN forteller oss alt vi trenger å vite – alt fra øyets anatomi og struktur, til funksjonene.

Enkelt fortalt fungerer øyet på mange måter som et videokamera, de forskjellige delene samarbeider om å visualisere verden rundt oss. Les videre for å lære nøyaktig hvordan øyet fungerer. Men la oss først diskutere nøkkeldelene til øyet og dets struktur.

Anatomi: strukturen til det menneskelige øye

Anatomi: strukturen til det menneskelige øye

Hornhinnen

Hornhinnen er øyets ytre lag, og er fuktig takket være tårevæsken som dekker den. Den er innlemmet i det som er kjent som sklera (den hvite delen av øyet). Sammen former de det som ekspertene kaller tunica externa bulbi. Hornhinnen er som et vindu: Den er diskformet og gjennomsiktig, og slipper lys inn i øyet. Den beskytter også øyet mot ytre påvirkninger som smuss, støv eller overfladisk skade. Den er av naturen veldig elastisk. Kurven gir den dessuten optiske kvaliteter og spiller en nøkkelrolle for at vi skal kunne se klart.

Sklera

Skleraen, den hvite delen av øyet, er tykkere og sterkere enn hornhinnen og beskytter dermed øyet mot skader. Den dekker i praksis hele øyet, med bare to unntak: Foran har vi den innhyllede hornhinnen, mens på baksiden har vi synsnervefibrene.

Pupiller

Pupillen er den sorte flekken midt i det menneskelige øye. Den reagerer på innfallende lys og tilpasser seg intensiteten. Det er ikke selve pupillene, men irisen som gjør dette mulig. Stemningsleiet kan også påvirke størrelsen til pupillene. Frykt og glede kan for eksempel få pupillene våre til å utvide seg, mens alkohol og rusmidler kan også få de til å endre størrelse.

Iris

Iris, en fargerik ring, omringer pupillen og fungerer på samme måte som en åpning: Den kontroller mengden lys som slippes inn i øyet. I lyse omgivelser sørger den for at pupillen blir mindre, slik at mindre lys slipper inn. I mørket skjer det motsatte: Lukkemuskelen åpnes, og pupillen utvides. Den sørger dermed for at mer lys slippes til øyet når det er mørkt, og mindre lys i lyse omgivelser. Iris bestemmer også fargen til øynene våre, og har en unik struktur hos hver av oss. Den har også fått navnet sitt fra den greske regnbuegudinnen. Interessant nok har ikke fargen på iris noen innvirkning på synet i det hele tatt. Personer med brune øyne ser ikke verden «mørkere» enn personer med lysere øyne, f.eks. blå øyne.

Øyekammer (camerae bulbi)

Det menneskelige øye har fremre og bakre kamre. Det er kaviteter i fremre del som inneholder en vannaktig væske. Væsken inneholder viktige næringsstoffer for linsen og hornhinnen. Den tilfører dem oksygen og bidrar med å bekjempe patogener. Den vannaktige væsken i øyets kamre har en annen jobb: Den bidrar til å bevare øyets form.

Øyelinsen (lens crystallina)

Øyets linse samler lyset som slipper inn i pupillen, og sørger for et skarpt bilde på retina. Den er elastisk og kan tilpasse formen ved bruk av ciliærmuskelen for å fokusere på gjenstander på nært eller langt hold. Dette betyr at når vi ser på gjenstander i nærheten, kurver linsen seg for å la oss se klart. Når det gjelder gjenstander som er lenger unna, blir den flat igjen, og dermed ser vi klart. Linsen snur bildet vi ser på hodet og visualiserer det foran hornhinnen, bak mot front. Det snus bare «riktig vei» når det behandles av hjernen senere.

Strålelegemet (corpus ciliare)

Strålelegemet spiller en viktig rolle for synet: Den produsere en vannaktig væske og inneholder ciliærmuskelen (musculus ciliaris). Ved å tilpasse linsen sørger den for at vi kan fokusere på gjenstander både på kort og lang avstand.

Glasslegemet (corpus vitreum)

Innsiden av øyet, mellom linsen og retina, fylles av glasslegemet. Dette utgjør mesteparten av øyet og, som navnet antyder, representerer legemet. Det er gjennomsiktig og består av 98 prosent vann, og 2 prosent natriumhyaluronat og kollagenfibre.

Øyets netthinne

Netthinnen behandler lys- og fargestimuli slik at de sendes til hjernen via synsnerven. Enkelt fortalt fungerer netthinnen som en katalysator: Den bruker sanseceller for å konvertere det innkommende lyset, som igjen behandles av hjernen. Disse sansecellene består av tapper (for å kunne se i farger) og staver (for å kjenne igjen lys og mørke). Ingen annen plass i øyet er de like tettpakket som midt i netthinnen, eller den gule flekken: Omtrent 95 prosent av alle sansecellene er spredt over et område på ca. 5 kvadratmillimeter. Dette er omtrentlig på størrelsen med et knappenålshode.

Årehinnen (choriodea)

Øyets årehinne er plassert mellom sklera og retina, og overgangen mellom strålelegemet og iris. Det sørger for tilførsel av næringsstoffer til reseptorene på retina, holder retinatemperaturen konstant og er også involvert i akkomodasjon, dvs. skiftet mellom nærsyn og langsyn, omtrent på samme måte som når en kameralinse fokuserer.

Synsnerven (nervis opticus)

Synsnerven har ansvaret for å overføre informasjon fra retina til hjernen. Den består av én million nervefibre (aksoner), er omtrentlig en halv centimeter tykk, og går ut av retina via papillen. Dette punktet er også kjent som «blindsonen», da retina ikke har noen sanseceller der. Det er derfor bildet som genereres av hjernen faktisk er en sort flekk. Vanligvis kompenserer de små grå cellene våre for dette for å gi oss et jevnt syn. Men dette punktet oppfattes ikke vanligvis bevisst, da hjernen «oppveier» feilen.

Fovea (fovea centralis)

Lite område, stor innvirkning: Fovea er på under to millimeter, men utspiller vesentlige roller i synssystemet vårt. Den befinner seg midt på retina og er full av sanseceller som lar oss se så klart som mulig, og i farger, i løpet av dagen. Når vi ser på en gjenstand, roterer øynene våre automatisk slik at de kan avbildes på fovea.

Den ytre delen av det menneskelige øye

«Delene rundt» det menneskelige øye spiller en viktig rolle for å hjelpe oss til å se: Disse inkluderer øyelokk, øyevipper, tårekanaler og øyenbryn.

Tårekanaler (glandula lacrimalis)

De er omtrent like store som en mandel, sitter på utsiden av øyehulen og produserer tårer når vi trenger det: tårekanalen. Sekresjonen, som består av salt, proteiner, fett og enzymer, brukes til å supplere og beskytte hornhinnen og fjerne fremmedlegemer fra øyet.

Øyelokk (palpebrae)

Øyelokkene fukter øyet hver gang vi blunker, og de lukker seg som en refleks for å kunne beskytte mot vind, væsker og fremmedlegemer. I gjennomsnitt blinker vi åtte til tolv ganger i minuttet, og dermed spres tårevæske over øyets overflate på en brøkdel av et sekund. Dette fukter hornhinnen og hindrer den i å tørke ut.

Øyevipper (cilia)

Øyevippene ser ikke bare pene ut, de har også en praktisk funksjon: Jobben deres er å forhindre at støv, smuss og andre fremmedlegemer tar seg inn i øyet. Alt dette skjer automatisk: Så snart hårene kommer i kontakt med noe, eller hjernen forventer at dette kommer til å skje, lukker øynene seg som en refleks.

Øyenbryn (supercilium)

Øyenbrynene beskytter øyet mot svette som kan renne ned fra pannen.

Synet forklart: Hvordan det menneskelige øye fungerer

Måten vi ser ting på er en kompleks prosess: Før vi ser noe, skjer det en rekke individuelle trinn i øyet og hjernen. Vi snakker om den retino-kortikale banen, som begynner ved øyet og går helt til hjernen. Enkelt forklart foregår synet slik: Det menneskelige øye absorberer lys fra omgivelsene og samler det i hornhinnen. Resultatet er et første synsinntrykk. Så sender hvert øye dette bildet til hjernen via synsnervene og behandler det, noe som resulterer i det vi kaller «syn». Lys utgjør basisen for alt vi ser. I fullstendig mørke er vi omtrent blinde.

Dette betyr spesifikt at om vi skal ha muligheten til å se en gjenstand, må det falle noe lys på den. Dette lyset reflekteres så tilbake av gjenstanden og behandles av synsapparatet vårt. Hvis vi ser på et tre, absorberer øyet lyset det reflekterer: Strålene penetrerer først bindehinnen og så hornhinnen. De passerer så igjennom det fremre kammeret og pupillen. Lyset ankommer så øyelinsen, der det samles og overføres til den fotosensitive (=lyssensitive) retinaen. Der samles og sorteres den visuelle informasjonen: Stavene er ansvarlig for lys-til-mørke-synet, og tappene har ansvar for klarhet og farge. Denne informasjonen sendes så til synsnerven som tar den direkte til hjernen, der den igjen vurderes, tolkes og forenes til å forme bildet vi ser til slutt.

Selv om vi har detaljerte konstateringer tilknyttet det menneskelige øyets anatomi og struktur, gjenstår det mange spørsmål om hvordan bevisstheten vår fungerer som vi fortsatt ikke kan svare på. Så selv om du vet hvilke deler av hjernen din som er mest aktiv når du ser nå, er det ingen som helt vet hvordan vi oppfatter verden som en følge av dette.

Se ting på nært og fjernt hold

Friske øyne gjøre dette automatisk, uten hjelp, slik at vi kan bytte mellom langsyn og nærsyn, og klart se objekter på begge avstander. Denne dynamiske evnen til å se gjenstander klart på forskjellige avstander er kjent som akkomodasjon. Den er basert på øyelinsens elastisitet. Så lenge det ikke finnes noen svekkelse, kan det endre form og tilpasse seg gjenstander som er nære eller langt vekke, avhengig av hva vi vil se. En vanlig øyelinse er flat og lang, noe som er ideelt for å se på avstander som er lang vekk. Men om vi ser på en gjenstand som er nær, blir linsen mer kurvet: Den bytter til nærsyn og lar oss se gjenstanden klart. Akkomodasjon utløses alltid når gjenstanden ser tåkete ut i fovea.

Se gjenstander om dagen – hvordan øynene våre fungerer

Det å se gjenstander når det er rikelig med lys (fotopisk syn eller dagssyn) er en oppgave for sansecellene som er ansvarlige for fargesynet: tappene. Pupillen er også involvert i dagssyn: jo lysere det er, desto mindre blir pupillene. De tilpasser seg lysintensiteter og regulerer mengden lys som kommer inn på øyet. Denne egenskapen er kjent som adaptasjon. Solbriller og fargede linser kan beskytte øyet mot skarpt lys.  

Natt- og kveldssyn

Natt- og kveldssyn

Om natten bytter øynene våre fra dagssyn (fotopisk syn) til nattsyn (skotopisk syn). Friske øyne trenger omtrent 25 minutter til å tilpasse seg mørket. Jo mindre lys som er tilgjengelig, jo mer aktive blir øynenes sanseceller. De er ansvarlig for vårt lys-til-mørke-syn, og er kjent som staver. Samtidig utvider pupillene seg for å «slippe inn» så mye lys som mulig. Friske øyne kan tilpasse seg lysforhold uten problem. Arvelige sykdommer, visse legemidler, skader og mangel på vitamin A kan alle resultere i begrenset syn om natten eller kvelden. Dette er et problem som påvirker mange som bruker briller. Pupillene må utvides mer under reduserte lysforhold. Som et resultat av dette, forsvinner dybdesynet og sidesynet begrenses, mens refleksjoner og dårlig kontrast sliter ut øynene. i.Scription®-teknologien fra ZEISS tar hensyn til brukerens utvidede pupiller i mørket inne i brilleglassutformingen, og dette bidrar vesentlig til å forbedre synsresultatet ved dårlige lysforhold.

Visste du at lys-og-mørke-synet vårt også spiller en rolle når det gjelder sikkerhet om bord fly? Lysene i kabinen dempes under avgang og landing, slik at øynene til passasjerer og staben umiddelbart kan tilpasse seg nye lysforhold i tilfelle krasj. Dette kan spare verdifulle sekunder i et nødstilfelle.  

Synsproblemer og øyesykdommer – hva man gjør om synet er begrenset

Nærsynthet, langsynthet, presbyopi – det er mange synsproblemer som kan begrense synet vårt. I de fleste tilfeller kan tilpassede briller med riktige brilleglass hjelpe deg å se klart igjen. BETTER VISION forklarer: Hvilke typer brilleglass er egnet for forskjellige typer synssvekkelser?

Mange øyesykdommer kan påvirke synet vårt og ha alvorlige konsekvenser for måten vi oppfatter verden rundt oss. Dette inkluderer alt fra mindre øyesykdommer til kronisk tørre øyne, myodesopsi og skjeling til katarakt, glaukom og maculadegenerasjon. Men hva er de mest kjente øyesykdommene og hvordan kan du gjenkjenne dem?

 

Klarer du ikke holde styr på alle disse begrepene og prosessene? Ikke noe å bekymre seg for! Som du kan se, er menneskets øye et veldig komplekst organ som samarbeider tett med hjernen. Ofte anses de som vinduet til hjernen. Nesten ingen andre av sansene våre gir oss like mye informasjon om omgivelsene våre, dagliglivet eller menneskene rundt oss – og sist, men ikke minst, om oss selv.

 

Min synsprofil Kartlegg dine personlige synsvaner nå og finn din personlige brilleglassløsning.
Finn en ZEISS-optiker nær deg

Liknende artikler

For sterke, for svake eller dårlig tilpasset: hva kan feil brilleglass gjøre med øynene dine? Flere plager kan skyldes trøtte øyner

Forstå syn 20.mai.2019

Tags: Hos din optiker

Øyenbryn lyver ikke Hva øyenbrynene sier om oss

Forstå syn 23.apr.2019

Tags: Grunnleggende om syn

Hvordan fremstilles brilleglass? Fra glass- til plastbrilleglass fra ZEISS – alt du ønsker å vite om produksjon av brilleglass

Forstå syn 28.mar.2018

Tags:

Gjenkjenne synsproblemer Nærsynthet, langsynthet, astigmatisme, osv.: Hvilke synsproblemer finnes og hvordan kan vi korrigere dem?

Liknende produkter