Forståelse for synet

Hvordan fungerer fargesyn?

Og hva betyr dette for folk som bruker solbriller?

16 oktober 2022

Du tenker ikke en gang over det når det skjer: Øynene våre oppfatter over 200 forskjellige farger, skiller fullstendig mellom de mest detaljerte nyanser og kjenner igjen over 20 metnings- og 500 lysstyrkenivåer. Du kan se resultatet: Hver dag oppfatter vi millioner av fargestimuli – en drømmeaktig fargeverden som ofte etterlater oss målløse. Men hvordan virker alt dette? Hvorfor ser himmelen blå eller rød ut enkelte ganger og grå andre ganger? Og hva har dette å gjøre med produksjon av solbrilleglass?

  • Ung kvinne med fargerik manikyr holder timeglass

Tappene dine gjør jobben – det er sånn fargesynet virker.

Øynene dine har to typer sanseceller: staver og tapper. Disse to typene fotoreseptorer i netthinnen deler opp arbeidet og utfører forskjellige oppgaver: Stavene lar oss oppfatte endringer i lysstyrke opptil en viss lysintensitet. Tappene i øynene våre er ytterst viktige for skumrings- og nattesyn. De gjør deg i stand til å se både når det er lyst og når det er mørkt. Tappene tar seg av fargeoppfatningen. De finnes i tre forskjellige typer, som hver av dem reagerer på forskjellige bølgelengder:

  1. Tapper for blått lys (S-tapper, S står for "short"; disse reagerer på kortere bølgelengder)
  2. Tapper for grønt lys (M-tapper, M står for "medium"; disse reagerer på medium bølgelengder)
  3. Tapper for rødt lys (L-tapper, L står for "long"; disse reagerer på lengre bølgelengder)

Og hvordan påvirker dette fargesynet ditt? – Hvis en overflate reflekterer f.eks. bare kortbølger, da ser denne overflaten blå ut for hjernen din. Hvis bare langbølger reflekteres, da ser du rødt. Medium-lange lysstråler får deg til å se grønt. Du oppfatter bare blandede farger som gult, purpurfarget, oransje eller fiolett, når en overflate reflekterer bølger med forskjellige lengder. Hvis disse typene tapper oppfatter alle bølgelengder samtidig, da ser hjernen din dem som hvite.

Men det er en annen viktig faktor som påvirker fargeoppfatningen vår: Gjenstander ikke bare reflekterer farger, de absorberer dem også. Et modent kirsebær for eksempel, har en slik skjønn rødfarge fordi fruktens overflate absorberer det grønne og blå lyset og reflekterer bare lange lysbølger, dvs, de som ser røde ut. Hvilke farger vi oppfatter avhenger dermed av andelen og styrken av lyset som absorberes av de tre fargene blått, grønt og rødt.

Øynene dine behandler vanligvis et lysspekter mellom 380 og 780 nanometer. De oppfatter ikke lys med kortere (UV) og lengre (infrarøde) bølger, dvs. alt som er under og over det synlige lysspekteret.

  

Tappene dine gjør jobben – det er sånn fargesynet virker.

Hvorfor er himmelen blå?

Sollyset er vanligvis hvitt fordi det inneholder alle lysfarger i like høy grad. Hvis du bruker et prisme til å refraktere en lysstråle, vil du se hele fargespekteret for lys.

Når solen er på himmelen, er det lett for lyset å trenge inn i jordens atmosfære og nå deg. Bare en liten andel blått absorberes, og det er årsaken til at solen ser gul ut. Det er noe annet med himmelen: En skyfri himmel ser blå ut fordi lysets vei gjennom atmosfæren er relativt kort. Molekyler i luften som for eksempel oksygen- og nitrogenpartikler, avleder lysstrålene og sprer dem. Det blå kortbølgelyset avledes lettere enn det røde langbølgelyset. Siden blått lys reflekteres mest, ser himmelen blå ut. Lysets bane gjennom atmosfæren er lengre når solen står lavt på himmelen om morgenen eller kvelden. Bare det røde langbølgelyset trenger gjennom. Derfor ser himmelen rød ut. Hvis himmelen er overskyet, eller luften er støvete og fuktig, da reflekteres sollyset fullstendig heller enn å deles opp. Følgelig ser du langbølget hvitt på himmelen eller, hvis det er dårlig vær, grått. På månen er det ingen atmosfære. Himmelen på månen er sort fordi lyset treffer månens overflate uten å avbøyes. Hvis du står på månen, ser solen helt hvit ut.

Hva gjør solbriller for øynene dine?

Solbrilleglass er mer enn bare et trendy tilbehør. De beskytter også øynene dine fra skadelige, kortbølge-, UV-stråler som er helt usynlige for det menneskelige øye. Solbriller gir oss også mer behagelig syn og de er komfortable å bruke fordi de minimerer ubehagelig blending fra sterkt sollys. Dess mer intenst sollys og refleksjoner, f.eks. på vannet eller i snøkledde fjell, dess viktigere er det at du beskytter øynene dine. Dette betyr også at fargetonen likeledes bør være mørkere. Ekstra belegg kan hjelpe under ekstreme forhold.

Her er en tommelregel: Dess mer nøytral farge solbrilleglassene har, dess mindre påvirker de fargesynet ditt. Målet når vi produserer solbrilleglass, er å dempe lyset optimalt og gjøre deg i stand til å se hele fargespekteret på naturlig vis. Dette gjelder spesielt for solbriller som er utformet for å kjøre bil eller motorsykkel. Når du kjøper solbriller, er det ytterst viktig at du sjekker at de solbrilleglassene du kjøper egner seg for kjøring. Ikke velg en for mørk fargetone med for mye absorpsjon. Ellers vil brilleglassfargen ha en negativ innvirkning på din evne til å skjelne mellom trafikklyssignalene. Noen få fargetoner, f.eks. mørkeblått eller -rødt, egner seg ikke for kjøring. Alle solbrilleglasse med høyere absorpsjon enn 25 % egner seg ikke for kjøring i skumring eller om natten. Vær en sikker sjåfør – sørg for at du tar hensyn til disse faktorene! Optikeren din gir deg gjerne mer informasjon.

Kun i enkelte tilfeller – både når det gjelder mote og av praktiske grunner – hvor fargetoner i standard grått, brunt og mørkegrønt er utilstrekkelige. Du kan også kjøpe ZEISS-solbrilleglass med den fargetonen du ønsker. Virkningen på ditt naturlige fargesyn avhenger av fargen. Men etter ei stund vil øynene dine tilpasse seg filteret og hjernen vil foreslå den korrekte, naturlige fargen.

Det finnes mange myter om hvordan en spesiell fargetone kan påvirke synet eller humøret ditt. Men faktum er at hvor mye en fargetone påvirker noen positivt eller negativt varierer fra person til person. Det er grunnen til at du bør prøve forskjellige fargtoner hos optikeren.

Høytytende solbrilleglass

Solbrilleglass gjør en masse ting: De beskytter øynene dine fra UV-lys, reduserer blending, korrigerer synssvekkelser og er et trendy tilbehør. Men enkelte solbrilleglass er bedre enn andre. Solbrilleglass som øker kontrasten, kan gi deg en bedre synsopplevelse. ZEISS tilbyr tre forskjellige versjoner:

  • Skylet Fun (70 % lysreduksjon )
  • Skylet Road (80 % lysreduksjon)
  • Skylet Sport (90 % lysreduksjon)

Slik navnet antyder, er disse solbrilleglassene utformet for forskjellige bruksområder. Alle tre øker fargekontrasten. Du får klarere og mer behagelig syn, selv i uklart lys eller med ekstrem blending. Ta testen hos optikeren din.

Hvordan øker solbrilleglass kontrast?

Vi har allerede lært at direkte sollys er spredt. Den blå delen av lyset spres mest pga. partiklene i luften som får himmelen til å se blå ut i sterkt sollys. Skylet solbrilleglass demper den blå delen av lyset ved bruk av et spesialfilter som i vesentlig grad forbedrer kontrastsynet ditt. Kunsten er å dempe den blå delen av lyset slik at fargene ser naturlige ut for deg. Med Skylet-fargene er det ingen "blå blokkere" som filtrerer bort det blå lyset fullstendig.

Finn ut mer om ZEISS solbrilleglass

ZEISS SONAR Technology for skibriller går et skritt videre. Blending fra snø er en virkelig utfordring for øynene dine. Det er spesielt viktig at du kan se kurvene i terrenget når du står på ski med høy fart. Disse skibrilleglassene lar en høyere andel blått lys slippe gjennom, mellom 380 og 420 nm, mens bølgelengdeområdet fra 420 til 520 nm filtreres sterkt. Derfor ser disse filtrene røde/oransje ut. Denne røde/oransje fargen gjør det mye enklere for deg å se snøforholdene og kurvene.

Standard skibriller versus ZEISS skibriller med utskiftbare glass og SONAR fargeteknologi


Her er en interessant kjensgjerning:  Hvis du lider av rød-grønn fargeblindhet (ikke fargeblindhet), kan Skylet solbrilleglass forbedre synet ditt.  Finn ut mer om fargeblindhet og en begrenset evne til å kjenne igjen enkelte farger.


Del denne artikkelen